Orientering til arvinger

Gjensidig testament


Alt som det hittil er orientert om, gjelder dersom din ektefelle ikke har opprettet noe testament. Det er ganske vanlig at ektefeller, særlig når de ikke har livsarvinger, oppretter gjensidig testament og bestemmer der at den av dem som lever lengst, skal være enearving etter den som dør først. Har et slikt testament også klare bestemmelser om hvordan boet skal deles når begge er døde, er det oftest bindende for deg som gjenlevende ektefelle hvis det dreier seg om testamentsbestemmelser til fordel for andre enn dine egne slektsarvinger. Er det ingen klare bestemmelser i testamentet om hvem som skal arve når den lengstlevende av ektefellene dør, skal boet vanligvis deles mellom de to ektefellenes slekter, hvis ikke du, som gjenlevende, i et nytt testament bestemmer noe annet, eller du har inngått nytt ekteskap.

Det er arveloven § 67 som bestemmer at gjensidige testamenter vanligvis skal forstås på denne måten. Loven sier også at dette bare gjelder når det ikke er grunn til å tro at ektefellene har ment noe annet. Hvis du ikke vil benytte deg av testamentet, blir det bare gjeldende for den delen av den avdøde ektefellens dødsbo som ikke du kan kreve etter loven.

Dersom din ektefelle hadde livsarvinger, gjelder et testament til fordel for deg bare den delen som avdødes livsarvinger ikke skal ha som pliktdelsarv.

Framgangsmåten ved skifte og uskifte
Dersom din avdøde ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved dødsfallet, er det ikke noe å arve for deg eller andre. Men du bør snarest mulig ta kontakt med skifteretten, som kan orientere deg om dine rettigheter og eventuelle plikter.

Er du din ektefelles enearving(etter loven eller etter testament) og du er villig til å overta fullt og helt ansvar for din ektefelles gjeld, må du meddele dette snarest mulig til tingretten, helst på et skjema som du kan få hos tingretten eller lensmannen. Avdødes testament må i tilfelle vises for tingretten. Er alt i orden, får du en skifteattest fra tingretten som bekrefter at du er enearving.

Er det klart at dødsboets aktiva samlet må antas å ha mindre verdi enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 2015 kr. 270.204,-), er ditt ansvar for avdødes gjeld begrenset til verdien av disse aktivaene etter at begravelsesutgiftene er dekket.

Er du ikke enearving, og ønsker å skifte boet med de andre arvingene, kan dere skifte boet privat. Men da må du og/eller minst en av de myndige arvingene skriftlig meddele tingretten at dere vil skifte boet privat og påtar dere fullt ansvar for avdødes gjeld. Den eller de som avgir slik erklæring, får skifteattest fra tingretten og må ordne med hele skiftet.

Er noen av arvingene umyndige, må vedkommendes verge samtykke i privat skifte. Er du selv verge for en umyndig arving, er du som medarving inhabil som verge. Tingretten kan sørge for at det blir oppnevnt en setteverge, som da må samtykke i privat skifte. Det gjelder særregler om arv til umyndige. Overformynderiet eller tingretten kan orientere nærmere om disse.

Hvis du eller noen av dine medarvinger vil kreve at boet skal skiftes av tingretten ( offentlig skifte), bør en skiftebegjæring snarest mulig sendes til tingretten.
Tingretten ordner da alt med hele skiftet uten ansvar for arvingene. Men fullt offentlig skifte uten bobestyrer koster minst 25 ganger rettsgebyret som dødsboet eller de arvingene som har krevd skifte, må dekke. Rettsgebyrets størrelse er fastsatt i rettsgebyrloven § I. Med bobestyrer blir omkostningene høyere.

Som gjenlevende ektefelle har imidlertid du adgang til å kreve “forenklet skifte etterskifteloven §98”. Det er en enklere form for skifte og er helt gebyrfritt. Vilkåret er at du har påtatt deg ansvaret for avdødes gjeld, og at ikke skifteretten eller andre arvinger krever full bobehandling.

Som regel foretrekker den gjenlevende ektefellen og medarvingene å ordne med skiftet privat, og som regel blir det både billigere og hurtigere enn om skifteretten behandler boet. Men er det problemer, for eksempel i forhold til avdødes særkullsarvinger, kan det være en hjelp for alle om tingretten tar hånd om boet. Det kan da også bli lettere å komme fram til en forliksordning, dvs. en bindende avtale om arven til særkullsarvingene.

Alternativet til å skifte boet er, som beskrevet foran, at du beholder boet i uskifte. Du må da innen 60 dager etter din ektefelles død sende tingretten på et fastsatt skjema melding om at du overtar boet i uskifte. Dessuten må du sende tingretten en oppstilling (på fastsatt skjema) over hva din ektefelle og du eide ved dødsfallet og hvilken gjeld dere hadde, hver for dere og sammen. Så snart tingretten finner at alle lovens bestemmelser om uskifte er i orden, får du en uskifteattest fra tingretten. Denne attesten gir deg adgang til alle verdiene i uskifteboet.

Når du en gang vil eller må skifte uskifteboet helt eller delvis, kan du og medarvingene ordne dette privat, eller dere kan overlate det til tingretten. Skiftet kan da også foregå som “forenklet skifte eller skifteloven §98″uten rettsgebyr.

Skifter dere privat, må skattefogden alltid orienteres av hensyn til det eventuelle arveavgiftsansvaret som gjelder for dine medarvinger. Som gjenlevende ektefelle er du helt fritatt for arveavgift både ved skifte og uskifte.
Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter ektefelle. Nærmere detaljer finnes i arveloven, ekteskapsloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.


Tilbake