Gjennomføring

Akk en plass er tom!
Hvor vi ser oss om,
luften synes enn å gjemme
klangen av den kjære stemme;
Gjenlyd av små trinn
går til sjelen inn.

Alltid andres ve og vel,
aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære,
din godhet og omsorg
vi i minnet vil bære.

Alltid kjærlig, god og snill,
aldri vi deg glemme vil.

Allting blekner, allting brister,
livets tråd er skjør;
Den man holder av, man mister,
den man elsker mest, den dør.

Allting blekner, allting visner.
Livets tråd er skjør.
Den man holder av, man mister.
Den man elsker mest, den dør.

At du er borte,
det fatter vi ei,
men dypt i vårt hjerte,
der elsker vi deg.

Befridd fra smerte
og tunge tanker,
hos din Frelser
du nå hviler ut.

Bli min venn, vakre stjerne,
lys opp min vei.
Du skjønner vakre stjerne.
Jeg må finne veien hjem.

Borte for alltid,
men likevel nær,
du var oss så
inderlig, inderlig kjær.
Din kjærlighet, godhet
vil aldri bli glemt.
Innerst i hjertet
har vi deg gjemt.

Borte for alltid, men likevel nær.
Du var oss så inderlig, inderlig kjær.
Din kjærlighet, godhet vil aldri bli glemt,
men innerst i hjerte vi har deg gjemt.

De trette lemmer
har lagt seg til hvile,
de flittige hender
har lagt seg til ro,
nu er du hjemme
til Jesus for evig,
bedre enn der
kan du ikke bo.

Den beste i verden du var, kjære far.
Nå reiser du fra oss, kun minner vi har.
Men du gav oss minner,de beste på jord.
Du slet for oss alle,en barneflokk stor.
Hvil i fred.

Den vakreste dag var til ende,
natten kom stille og sort.
En ild skinte uten å blende,
til fjellenes lys gikk du bort.

Det er godt med stein og blomar
på ei velflidd pynta grav.
Det er også godt med voner av
ein himmel over hav.
Men det beste det er livet når det
glitneskjelv og skin, skirt i slottedogga
denne dagen som er din.

Det kom en dag en stille vind
og strøk så ømt ditt trette kinn.
Liksom et lys som slukner ut,
din livsdag nu har tatt sin slutt.

Det kom en dag en stille vind
som strøk så ømt ditt myke kinn
som et lys der slukkes ut
din livsdag har nå tatt sin slutt

Det led mot aften
og sol gikk ned.
Ditt hjerte stilnet
og du fant fred.

Det led mot aften,
din sol gikk ned.
Din smerte stilnet,
og du fikk fred.

Det led mot kveld
og sol gikk ned.
Ditt hjerte stilnet
og du fikk fred.

Din kjærlighet og godhet
vil aldri bli glemt,
innerst i hjerte
vi har deg gjemt.

Din sjel så vakker
ditt hjerte så godt,
du har ved vår side
i livet stått.
Dine milde blå øyne
din flittige hånd,
så brått dro videre
vi savner deg sånn.

Din smerte du alltid
førsøkte å gjemme,
din omsorg for oss alle
vi aldri vil glemme.

Din tapre strid for livet den er over.
Din lange kamp mot sykdom den er endt.
I fred og uten sorger du nu sover.
Befridd for hver en smerte du har kjent.

Ditt gode smil er borte,
dine hender har fått fred.
Med din kjære du forenes
i himmelen et sted.

Ditt gode smil, din varme hånd,
du rakte til oss alle.
Din omsorg for oss, var så stor
og sårt vi vil deg savne.

Ditt hjerte som banket
så varmt for oss alle,
og øyne som lyste
og strålte så ømt,
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle.
Hva du har gjort,
skal aldri bli glemt.

Ditt hjerte som banket
så varmt for oss alle,
og øyne som lyste og strålte så ømt,
har stanset og sluknet
til sorg for oss alle,
hva du har gjort, skal aldri bli glemt.

Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle,
og øyne som lyste og strålte så ømt,
har stanset og sluknet til sorg for oss alle.
Hva du har gjort skal aldri bli glemt.

Ditt lange liv er slutt,
hos Jesus får du hvile ut.

Ditt liv du alltid bygget
på kjærlighetens grunn,
du tenkte først på andre
helt til siste stund.

Ditt liv du alltid bygget
på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre
helt til siste stund.

Ditt liv var aktivt på mange plan.
Du hadde sjelden det kjedelig.
Et spor du satte hos alle mann.
Din død kom stille og fredelig

Ditt trofaste hjerte er stilnet
dine trofaste hender lagt ned.
Du gav oss en rikdom av minner.
Takk for alt og hvil i fred.

Du eide latter og gode smil,
en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle,
din styrke samlet oss alle!

Du er i våre hjerter gjemt,
ingenting ved deg blir glemt.

Du favnet oss alle
med omsorg og kjærlighet,
og vi takker deg for alt, du kjære.

Du forlot oss så tidlig
kjære mamma.
Det er så vondt å forstå.
Du hadde et hjerte av godhet,
som har sluttet å slå.
Vi ønsker deg alle,
hvil i fred

Du gav det beste som livet kan gi
til alle du møtte som neste.
No er du din smerte endelig fri,
fekk sovna så stille fra verda.
I sorga vi takker for ferda.

Du gjorde så mye for oss andre,
-deg selv du tenkte lite på.
Med sorg og savn i våre hjerter
når døden kom ble vi så små.

Du legges i heimbygdas rolige favn,
der barndommens vugge har stått.
Ved denne kirke har du
funnet din havn,
og på disse stier har du gått.
Det er heimbydas klokke
som ringer
og Guds fred er den hilsen
den bringer.

Du levde i mammas mage.
Du vokste og trivdes så vel.
Du sparket og viste meg livet.
Det livet du aldri kom til.

Du levde og døde stille,
det var jo det du ville.
Vi unner deg hvilen
fra sykdom og smerter,
men savnet blir stort i våre hjerter.

Du sovnet så stille
da ferden var endt.
Men minnene om deg
vil aldri bli glemt.

Du sovnet så stille
da reisen var slutt,
fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.

Du sovnet så stille
da reisen var slutt,
fra alt som deg plaget,
nå hviler du ut.

Du sovnet så stille
da reisen var slutt.
Minnet vil leve,
og aldri ta slutt.

Du sovnet så stille
og fred har du fått.
Tilbake er minnene
vi gjemmer dem godt.

Du sovnet så stille fra plager og vondt.
Nå er du borte, det er stille og tomt.
Men våre gode minner om deg
vil aldri bli glemt.

Du sovnet så stille inn,
minnene lever videre i våre sinn,
du var så levende tilstede,
takk for år med sang og glede.

Du sovnet så stille,
du ønsket fred.
Du møter dine kjære igjen,
et fredfullt sted.

Du stille forlot oss,
din reise var slutt.
Din smerte er borte,
nå hviler du ut.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.

Du strødde roser på vår vei,
du gav og gav – og krevde ei.
Nå står vi fattige og bar
og ser hvor stor du blant oss var.

Du strødde roser på vår vei,
du gav og gav, men krevde ei.

Du sådde gode frø i fra din hånd.
I dag det spirer i din ånd.
I barn og barnebarn og oldebarn
vi håper videre det gro.
Gi mangfold, gi håp og tro.

Du var det brennende lyset,
når alt egentlig var mørkt.
Du var en glede,
når alt egentlig var trist.
Du var deg selv,
det var derfor vi alltid elsket deg.
Vi kommer aldri til å glemme deg.

Du var så god å ha,
du var så vond å miste.
Alltid blid og glad,
og tapper til det siste.

Du var så vond å miste.
Du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra meg ta.

Du var så vond å miste.
Du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra oss ta.

Døden er ikke slutten på livet,
den er begynnelsen på et nytt.

Døden er ikke så
skremmende som før.
Folk jeg var glad i,
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.

Døden kan flamme som kornmo,
klarere ser vi enn før.
Hvert liv i dens hvite smerte,
det er de beste som dør.

Døden kom stille,
den kom som en venn.
Tok mor ved hånden
og fulgte henne hjem.

Døden kommer stille
til den som vil av sted.
Den styrker varsomt over kinnet
og gir det trette hjertet fred.

Ei blomster, ei tårer
kan få takke deg nok,
for alt du var
for strevet du bar.
Stille du bar din plage,
ingen hørte deg klage.
Du var for oss så tung å miste,
tapper du var til det siste.

Ei blomster, ei tårer kan takke deg, far,
for alt hva du var for strevet du bar
og bestandig vår støtte var.
Stille du bar din plage,
ingen hørte deg klage.
Du var oss så tung å miste,
tapper du var til det siste.

Eit hjarte som banka for andre,
for alltid har stilna av.
To flittige hender er folda,
som aldri tok, man gav.
Verdig du gjekk gjennom livet,
var trufast, ærleg og snill.
For alt det du var for oss alle,
vi minnast og takka deg vil.

En dalende dag, en stakket stund,
har legemets liv vi til gave.
Og slektene skifter som løv i lund,
i jordens frodige have.
Så synker vi stilt,
så har vi vårt sted;
blant tusende glemte grave.

En fugl har sitt rede,
der søker den ly.
Vi venter på dagen
når jorden blir ny.
Det finnes en hemmelig hage et sted,
der synger Guds kilde,
og der er det fred.

En høvding du var
på livets galei.
En høvding du blir
der du nå er på vei.
Din ånd vil oss alle
i mange på prege.
Vi skal minnes deg lenge
og gjøre det med glede.

En kjærlig mor har sovnet inn.
Det smerte gir i sjel og sinn.
Vi takker deg i kjærlighet.
Velsignet vær i evighet.

En liten engel til oss kom,
hilste blott og vendte om.
Minnet om den du var,
er en skatt vi alltid har.

En siste reise du har gjort.
Det gikk bare så alt for fort.
Alene med savnet er vi nå.
Takk for alt du lot oss få.

Et aktivt liv er slutt,
ditt gode hjerte sovnet.

Et flittig menneske har
nå gått til ro,
alltid du var så snill og god.

Et hjerte av godhet
har sluttet å slå.
To strevsomme hender har
lagt seg til ro.
Du var for oss alle
så kjærlig og god.

Et hjerte av godhet
har sluttet å slå.
Vondt deg å miste,
ufattelig å forstå.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.

Et hjerte av godhet
har sluttet å slå.
Vi unner deg hvilen,
men savner deg så.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå,
en gavmild hånd har dovnet,
vondt å miste, vondt å forstå,
men fred du fikk da du sovnet.

Et hjerte kan slå,
et hjerte kan briste.
En venn kan man ha,
en venn kan man miste.
Men i våre hjerter er du gjemt.
For en som deg blir aldri glemt.

Et liv i sykdom du kjempet og led,
nå har din Gud gitt deg hvile og fred.

Et lys er slukket en livsdag er endt.
Din kjærlighet til oss alltid var vendt.

Et lys er slukket,
en livsdag er endt.
Din kjærlighet til oss,
alltid var vendt.

Et strevsomt liv er ebbet ut,
en flittig hånd har dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.

Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet,
din arbeidsdag har nu tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.
Tålmodig du led, hvil nu i fred.

Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet,
din arbeidsdag har nu tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet.

Familien du vernet
med omsorg og flid.
Du skapte et hjem –
godt og solid.
Din hjelpsomme hånd
var flittig og snar.
Takk nå vår kjære –
for alt du var.

Far har rakt ut hånden,
mor har grepet den.
På den andre siden,
møtes de igjen.

Far var gammel, trett og sliten
av de mange levnadsår.
Da det kom et bud fra oven,
som vi alle engang får,
og som er den største gaven
da vi alderdommen når.
Takk for omsorg rik og stor,
ta en hilsen med til mor.

Fem røde roser vil vi gi deg
En fordi du var så pen
En fordi du var en kjempe
En for varmen i din hånd
En for at du tenkte på oss
En som takk for gode minner

For alle gode tanker
de kan slett ikke dø,
før ennu bedre tanker
er spiret av deres frø.

For oss du kjempet
for oss du stred
for oss du gråt
for oss du led
det er vel ingen
som riktig vet
hva du har øst ut
av kjærlighet
og vi står tilbake
med takk i våre sinn
mens du vandret stille
til hvilen inn.

Fra dine kjære du sovnet så stille,
bort fra all smerte du nå har fått hvile.

Fra livet til døden er veien så kort.
Vi kan ikke fatte at du er gått bort.
Vondt å miste, vanskelig å forstå.
Hvorfor så brått vi skilles må?
Vi savner deg sårt…..

Fred hvisker trærne
rundt hjemmet du elsket.
farvel nikker blomsten
du stelte så ømt.
Takk kvitrer fuglen
du hilste hver morgen.
Stilt synger vinden:
“Sov i ro”

Fred hvisker trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel vinker blomster
du stelte så ømt.
Takk sier vi dine nære,
du ga oss så mye – du kjære.

Fred hvisker trærne rundt hjemmet du elsket,
farvel vinker skogen du stelte så ømt.
Takk sier vi dine nære,
du ga oss så mye – du kjære.

Fred visket trærne,
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomsten
du stelte så ømt.
Takk kvitrer fuglen
du hilste hver morgen.
Stilt synger vinden:
Sov i ro.

Fredsom og og god
du har vært her i livet,
aldri du kreftene sparte.
Vi takker deg for alt du har gitt
oss av kjærlighet og omsorg.
Hvil i fred, kjære

Fritt suser trærne
rundt hjemmet du elsket.
Farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitret fuglene
som dagen deg hilset.
Stille hvisker vinden,
sov i ro.

Følsom og god har du vært her i livet.
Stille og taus i fra oss du går.
En takk fra oss alle for alt du har gitt
gjennom så mange år.

Gode å få hvile når kreftene dovner,
trett etter årenes slit og strev.
Godt i den evige hvile å sove.
TAKK fra oss alle, hvil i fred.

Hjemmet du vernet
så trofast og sterkt,
hverdagens strev
var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap
du stilt flettet inn.
Minnet om deg
lever dypt i vårt sinn.

Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn.
Minnet om deg lever dypt i vårt sinn.

Hjertet som banket for andre,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men gav.
Verdig du gikk gjennom livet,
var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss alle
vi minnes og takke vil.

Hjertet som banket for andre,
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men gav.

Hjertet som banket så varmt
så varmt for oss alle
for alltid har stilnet av.
To flittige hender er foldet,
som aldri tok, men gav.
Stille du gikk gjennom livet,
var trofast, ærlig og snill.
For alt du var for oss kjære,
vi minnes og takke vil.

Hjärtat skall gro av drømmar
annars er hjärtat armt.
Liv ge oss regn i strømmar,
liv ge oss sol och varmt.
Då blir det ax omsider
och med ett tack till alt,
går vi mot skördetider,
vemod och vinterkallt.

Hun er her ved vår side,
det vil hun alltid være,
her i våre tanker
her i våre minner.

Husk meg slik jeg engang var,
da foten var rask og tanken klar.

Hva du har lidd,
det ingen kjenner,
for du selv din byrde bar,
syntes glad blant dine venner,
skjønt du ofte plaget var.

Hva du led det ingen kjenner,
stille selv du smerten bar,
smilte dog blant dine venner,
takk for alt du for oss var.

Hva du led det ingen kjente
store byrder på deg lå.
Hva du tenkte, hva du følte
får vi aldri svar på nå.

Hva du led, det ingen kjente,
for du selv din smerte bar,
syntes glad blant dine venner,
skjønt du ofte plaget var.
Høyt elsket, dypt savnet.

Hva du led, vi ikke viste,
stille selv du smerten bar.
Tapper var du til det siste,
takk for alt du for oss var.

Gråt ikke over at jeg er død,
men gled deg over at jeg har levd.

Hardt du kjempet,
tappert du led,
hos oss er blitt et tomrom
som aldri kan fylles mer.

Hardt du kjempet,
tappert du led.
Hos oss blir et tomrom
som aldri kan fylles mer.

Hver dag er en sjelden gave,
en skinnende mulighet.
Hver dag er på ny en nåde,
som stiger fra himmelen ned.

Hvor stille der hjemme
når den vi er glad i forlatt oss har.
Vi hører ei mere din kjære stemme,
vi minnes deg slik som du var.

Hvor tomt og stille det blir her hjemme,
når den vi elsker, forlatt oss har.
Ei mer vi hører din kjære stemme,
men vi vil minnes deg slik du var.

Høyt var du elsket,
dypt blir du savnet.

I natt kom far for å hente sin brud
tok mor sin hånd
og sammen vandret de hjem til sin Gud.

I sorg ved din båre vi sammen står,
og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnet gjemmer,
og deg, kjære, vi aldri glemmer.

I sorgen finnes glede
for alt du oss gav.
Kjærlighet og omsorg
til dem du holdt av.
Klar til å hjelpe og glad i sinnet,
er du vårt aller kjæreste minne.

I sorgen finnes glede
for alt som du gav,
av kjærlighet og omsorg
til de du holdt av.
Klar til å hjelpe
og glad i sinnet,
er du vår aller kjæreste minne.

I sorgen finnes glede
for alt som du gav,
av kjærlighet og omsorg
til de du holdt av.
Klar til å hjelpe
og glad i sinnet,
er du vårt aller kjæreste minne.

I sorgen finnes glede,
for alt som du ga
av kjærlighet og omsorg,
til de du holdt av.
Klar til å hjelpe
er glad i sinnet,
er du vårt aller kjæreste minne.

Ikke en spurv til jorden,
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden,
uten hans kjærlighet.
På gjensyn!

Ikke før veven har stilnet,
og skyttelen sluttet å gå,
vil Gud trekke teppet tilside
og la oss riktig forstå
at også de mørke tråder,
så vel som de lyse bånd,
var helt nødvendig for mønsteret
i Mesterens mektige hånd.

Ingen er med oss for alltid.
Tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi beholde
til lindring når savnet er stort.

Ingen vår så snill som deg.
Ingen var så god mot meg.
Du strødde blomster på livets vei.
Bare Gud vet hvor høyt vi elsker deg.

Inger er med oss for alltid
tiden forsvinner så fort.
Men minnene har vi for alltid
til lindring når savnet blir stort.

Kjær du for oss alle var,
nå i himmelen vi deg har.
Du glemmes ei-
til vi møtes igjen
på en annen vei.

La dine hender få hvile,
legg dem til ro i ditt fang.
De strevet hver dag og hver time,
de trenger å hvile en gang.

La oss minnes de lykkelige dager,
da sorg og smerte fremmed var.
La oss minnes de solrike dager,
da vi alle sammen var.

Langt fra dine kjære
du sovnet så stille,
bort fra all smerte
du nå har fått hvile.

Like til det siste
din omsorg var stor
du tenkte på fuglene
og blomstene som gror.
Du tenkte på alle
og ville dem vel
nå skal du sove
for nå er det kveld.

Livet er som en skoledag,
med sorg og glede som hovedfag.
I gledens stunder man trives best,
i sorgens stunder man lærer mest.

Livet gir mange goder
om og om igjen,
men det gir kun en moder,
henne får jeg aldri igjen.

Livet gir oss mange goder,
om og om igjen,
men det gir oss kun en moder,
henne får vi ei igjen.

Livets kraft svant hen,
men minnene vi har igjen.

Lovet være Han
som åpnet første le
og siste grind

Lykkelig er den
som er fornøyd med lite,
for denne sjel er fornøyd
og lengter ikke etter mer.

Mens fugler og planter
forbereder livet
sovnet du fra oss
vi savner så smilet.
Alt gikk så fort-
vi kan ikke fatte.
Du gav så mye
nå må vi takke.

Minnet om det du var,
en skatt vi alltid har.

Mitt hjerte var ditt
Ditt hjerte var mitt
Og sorgen var din når jeg gråter.

Mor – det navnet skal aldri glemmes,
hvor i verden enn vi går.
Mor – det navn skal alltid gjemmes.
Større skatt vi aldri får.

Mor har rakt ut hånden,
far har grepet den.
På den andre siden,
møtes de igjen.

Mor, hvor du var kjærlig
Mor, hvor du var god
Aldri, aldri noen bedre oss forsto.
Du kunne tørke tårer,
du kunne tenne smil
lindre det som sårer
fjerne angst og tvil

Mot sykdom og smerte du kjempet og led.
Vi savner deg sårt, men unner deg fred.

Nu er dagen over
aftenbønn er sagt,
og mens du sover
Gud han holder vakt.

Nå er du fri all sorg og smerte,
og hviler trygt ved Jesu hjerte.

Nå er du fri fra alle dine smerter,
men alltid du blir i våre hjerter.

Nå hviler de sterke arbeidshender,
nå hviler den hjelpsomme hånd,
et omsorgsfullt hjerte
har sluttet å slå.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.

Når avskjedens stund for all tid er kommet.
Solen har senket sine stråler i fred.
Stille vår hilsen- den siste vi hvisker,
sov kjære du, hvil nå i fred.

Når dere kommer etter,
hvisket kvinnen
da skal jeg vente
i den svimle svingen
bak havet
og bak himmelen og vinden
der skal vi være
evige og ingen
Inger Hagerup

Når du har funnet hvile
og kronen venter der.
Så full av blanke stjerner,
du tente dem jo her.

Når smerten kun er givet,
er døden skjønnere enn livet.

Onsdag kom en stille vind
og strøk så ømt ditt trette kinn.
Alltid myndig, sterk og snill,
aldri vi deg glemme vil.

Ord som klart kan uttrykke
din grenseløse godhet
er ikke oppfunnet.

Plutselig slukner en flamme
som hele livet gav alt.
Et lys blåses ut i stillhet,
det føles så isende kaldt.
Noen ting brister stille.
En stemme,
en sang som dør.
Straks kan en tydelig merke,
at ingenting er som før.

Sangfuglen har stilnet av,
kvelden har kommet.
Takk for alt du var og alt du gav.
Takk for alle gode, omsorgsfulle år.
Takk for alt kjære mor,
hvil i fred.

Skal hilse fra fjellet
i all sin pakt,
fra dine stier i skog og mark.
Et minnerikt liv har tatt kveld.

Skal hilse fra fjellet,
jeg kommer med bud.
Det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Skal hilse fra fjellet –
det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn
er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred
og blir rolig.

Skal hilse fra fjellet,
jeg kommer med bud.
Det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

Skjerm all verden fjern og nær.
Vokt oss med din englehær.
Gi oss alle fred og ro
i vår Herre Jesu tro.

Skjønt er å hvile når kreftene dovner,
trøtt etter årenes slit og strev,
skjønt i den evige hvile å sove,
vi ønsker deg alle; hvil i fred.

Skjønt å fa hvile når kreftene svikter,
trett etter livets vekslende strid.
Skjønt i den evige hvile å sove.
Vi ønsker deg alle, hvil i fred.

Snill og god du var til det siste,
derfor så inderlig tung å miste.
Takk for alle gode minner.

Sol gikk opp og sol gikk ned.
Dagene gikk og livet vårt med.
Vi gråter i vemod
over år som har gått,
men sender en takk
for de vi har fått.

Som en venn kom døden
og lukket ditt hjerte.
Befridde din kropp
fra lang tids smerte.
En arbeidsom sjel
har vandret hen –
men rike minner la du igjen.
De vil vi alltid ta vare på –
som solens lys på himlens blå.

Sorgen er tung,
du var jo så ung.
Trøsten vi får,
når til Gud du går.

Stille du gikk gjennom livet
stille du sovnet inn.
Men du vil videre leve i våre hjerter
og vårt sinn.
Nå vi bøyer våre hoder,
takker varmt for alt fra før.
Så farvel og fred med livet,
der hvor roser aldri dør.

Stille du led,
Hvil nu i fred.

Stille du levde,
stille du døde.
Stolen er tom,
stuen er øde.

Stille du levde, tålmodig du led.
Nå har du utstridet, hvil i fred.

Stille hvisker trærne
rundt hjemmet du elsket.
Takk kvitrer fuglene
du hilste hver morgen.
Mildt hvisker vinden:
“Sov i ro”.

Stille i våres sinn
er ditt navn blitt risset inn.
Ingen på denne jord
kan erstatte dine ord.
Dine kjære vil vi alltid være
for å kjenne deg er en evig ære.

Stille kom døden,
den kom som en venn.
Tok deg ved hånden
og førte deg hjem.

Stille og god du har vært her i livet.
Stille og rolig i fra oss du gikk.
Takk kjære far, for alt du har givet.
Vakkert og lyst skal ditt minne forbli.
Hvil i fred.

Stille og god har du vært i livet.
Stille og fredfullt ifra oss du går.
Takk for alt du har oss gitt,
gjennom mange år.

Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden;
sov nå i ro.

Stille suser trærne rundt
hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
takk kvitrer fuglene
du vår så glad i,
mildt hvisker vinden;
sov nå i ro.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene du vernet så tro,
takk kvitrer fuglene du var så glad i,
mildt hvisker vinden; sov nå i ro.

Stille, stille du sovnet,
tålmodig din smerte du bar.
Flittige hender har dovnet,
ditt lyse minne tilbake vi har.

Stille, så stille du sovnet,
tålmodig din sykdom du bar.
Flittige hender har dovnet,
ditt kjære minne tilbake vi har.

Stilt suser vinden,
om hjemmet du elsket.
Takk, nikker blomstene,
du værnet så tro.
Farvel, kvitrer fuglene,
du var så glad i.
Mildt hvisker vinden:
Sov i ro.

Strevsom og god har du vært her i livet,
stille du fra oss gikk.
Ha takk, kjære far for hva du har givet
gjennom de mange år vi sammen fikk.

Strevsom og god har du vært her i livet.
Stille og taus du forlatt oss har.
Ei mere høre din kjære stemme.
Takk for alt du for oss var.

Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg sover heller ikke
Kanskje er jeg vinden som blåser
eller bølgene som skyller mot land
Kanskje er jeg det milde høstregnet
eller snøkrystallene
Stå ikke ved min grav og gråt
Nei, se heller opp mot himmelen
der vil du se en stjerne
som blinker mot deg.

Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet,er jeg
der som fuglens sirklende flukt
Jeg er de funklende stjerner
som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg døde ikke

Stå ikke ved min grav og gråt.
Jeg er ikke der.
Jeg sover heller ikke.
Kanskje er jeg vinden
som blåser eller bølgene
som skyller mot land.
Kanskje er jeg det milde
høstregnet eller snøkrystallene.
Stå ikke ved min grav og gråt.
Nei, se heller opp mot himmelen
der vi du se en stjerne
som blinker mot deg.

Størst av alt er
Kjærligheten (Fil.13)

Størst av alt er kjærlighet

Svøpt i sommervindens sødme
skal de ord jeg nå har hvisket
inn i sommervindens bølge
komme til deg mens du sover.

Så er du ei iblant oss mer,
vi føler sorg og savn.
Vi minnes deg så trygg og god,
tålmodig, snill og varm.

Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Takk for alle år og stunder.
Takk for alt du for oss var.

Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Takk for dager, takk for minner.
Takk for alt du for oss var.

Så kom dagen og siste timen,
livets vei til ende var.
Vi lukker deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du for evig og alltid bo,
som et kjært og dyrebart minne.

Så lite vi fatter, så lite vi vet,
om hva morgendagen vil bringe.
Sykdommens vonde og hårde grep,
ble en kamp du ei kunne vinne.
Ditt liv ble så skjørt, visket stille ut,
som et vift av en fuglevinge.
Hvil i fred.

Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i våre sinn
som et kjært og dyrebart minne.

Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt bo i vårt sinn
som vårt aller kjæreste minne.

Så lukker vi deg i våre hjerter inn,
og gjemmer deg innerst inne.
Der skal du fredfullt få bo i våre sinn,
som et kjært og dyrebart minne.

Så tappert du kjempet,
du burde ha vunnet,
men døden var sterkest.
Du sovnet så stille,
nå hviler du ut.

Så tomt og stille det blir her hjemme,
når den man elsket forlatt oss har,
ei mere høre din kjære stemme,
takk for alt du for oss var.

Takk for alle gode minner

Takk for alt du for meg var.
Takk, når vi nå avskjed tar.

Takk for alt du var for oss.
Alle gode minner, ligger lunt
i våre hjerter.

Takk for alt du var for oss.

Takk for alt vi sammen fikk.
Takk for gleden du har gitt.
Vi minnes deg og ditt glade sinn.

Takk for alt.

Takk for din godhet
du var oss så kjær.
I minnet du alltid
vil være oss nær.

Takk for gode barneår.
Takk for hjelp i ungdoms vår.
Takk for smil i voksen tid.
Takk for all din hjelp og flid.

Takk for tiden vi fikk sammen.

Takk kjære mamma
for tiden som gikk.
Takk for de dagene
vi sammen fikk.
Takk for de minner
vi fikk her på jord.
Takk og et siste farvel,
kjære mor.

Takk kjære mor for år som har gått,
takk for all omsorg vi alle har fått.
Takk for din kjærlighet så stor,
takk for alt du kjæreste mor.

To snille øyne er lukket,
din munn vil for alltid være taus,
du ødslet med varme og omtanke,
med kjærligheten var du raus.
Vi vil alltid elske deg.

To snille øyne er lukket,
ditt eiegode hjerte har sluttet å slå.
Takk for gode år og minner,
takk for kjærligheten du lot oss få.

To snille øyne er lukket,
ditt gode hjerte har
sluttet å slå.
Vi unner deg hvilen,
men savnet deg så.

To snille øyne er lukket,
to flittige hender har stilnet,
et omsorgsfullt hjerte
har sluttet å slå.
Takk for all kjærlighet
du lot oss få.

To strevsomme hender har lagt seg til ro,
du var oss alle så kjærlig og god,
og vond å miste.

To trette hender
er for alltid lagt ned.
Nå har vi bare minnene
og de skal vare ved.

To trette, slitte hender
for alltid er lagt ned.
Nå har vi bare minner
og de skal vare ved.
Vår siste takk fra alle,
fra oss som sto deg nær.
Din kjærlighet du ga oss,
vi alltid var deg kjær.

To trofaste, slitne arbeidshender,
har til hvilen gått.
Takk for alt du gav,
takk for alt vi har fått.

Tung var din sykdom,
tålmodig du led.
Nå har du sovnet,
hvil i fred.
Takk for alt.

Tålmodig du led,
hvil nå i fred.

Vi födas under smärta och
skratta när vi kunna och
drömma när vi kunna, och
tiden han går, vi plocka våra
blommor och älska dem som
dofta och somna en gång
stilla och glömma vära år.

Vi glemmer ei vår mor
vår første venn på jord.
Du ledet våre første trinn
du tørket tårer av våre kinn.
Aldri kan vi bli så stor
at minnet og deg famler mor.

Vi har en liten søster
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord
Det er så lett å glemme
når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå

Vi takker deg for dagene vi delte.
Vi minnes deg, du gav oss det beste.

Vi unner deg hvilen,
men savner seg så.

Vi ønsket deg inderlig,
vi elsket deg høyt,
vi savner deg sårt.
Hvil i fred, kjære gutten vår.

Gods og gull og hus og haver
er forgjengelige gaver.
Alt du samler og vil eie,
har du kun til lån og leie,
for den dagen du må heise
seilet for den siste reise,
får du intet med på ferden
av bagasjen her i verden.
Men det skjønne du har sanket
på den jorden du har vanket,
ligger gjemt i hjertets indre,
for ved reisens mål å tindre.

Godt å få hvile når kreftene svikter,
trett etter årenes arbeid og slit.
Trygt i den evige hvile få sove.
Ha takk fra oss alle og hvil nå i fred.

Godt å få hvile når kreftene svikter,
trøtt etter årelangt arbeid og slit.
Du var oss alle så inderlig kjær,
omsorg for andre din hverdag var.
Tomt og stille det blir her hjemme,
når du som vi elsket forlatt oss har.
Takk for alle gode minner.

Godt å få hvile når kreftene svikter.
Trøtt etter årelangt arbeid og slit.
Trygt i den evige hvile få sovne.
Ha takk fra oss alle og hvil nå i fred.

Gråt ikke for at hun er død,
juble over at hun har levd!
– for størst av alt er
kjærligheten.
TAKK MAMMA